Store, nye forskningsprosjekter til FNI
Med høstens tildelinger fra Norges forskningsråd kan vi på FNI juble over store prosjekter på en rekke områder.
Denne høsten har Norges forskningsråd tildelt oss på FNI midler til å sette i gang en rekke nye prosjekter. Vi gleder oss til å forske på energifattigdom, bærekraftig havbruk, Kinas rolle i global klimapolitikk og Arktisk råd. I tillegg skal vi jobbe med Arktisk råd på oppdrag fra UD, og vi er med på det nye NUPI-prosjektet om kritiske materialer i Arktis, Ciceros nye prosjekt om EUs klimapolitikk og et Sintef-prosjekt om bioprospektering. 
FNI-direktør Iver B. Neumann er svært godt fornøyd med uttellingen:
– Når gamle utfordringer blir gjort aktuelle med nye innfallsvinkler, og nye utfordringer dukker opp fra alle kanter, er jeg veldig glad for at vi på FNI kan bidra ikke bare på lokalt og nasjonalt, men også på regionalt og globalt nivå. Vårt langsiktige arbeid med å bygge et solid kunnskapsgrunnlag gir igjen resultater, sier Neumann.
Kinas rolle i klimapolitikken
FNI er svært glade for endelig å få en stor tildeling på kinesisk klimapolitikk. Gørild Heggelund er en av landets fremste eksperter på temaet, og kan nå fordype seg i Kinas rolle i internasjonale klimaforhandlinger. Kina er verdens største utslippsland, og politikken er i endring, med kraftfulle satsinger. Hva bestemmer kinesisk klimapolitikk, og hvilke konsekvenser kan det ha for verden? 
Det nye forskingsprosjektet ser på fire politikkområder: – Vi skal forklare Kinas rolle i internasjonalt miljøsamarbeid knyttet til klimaendringer, tap av biologisk mangfold, plastforurensing og kjemikalier, sier Heggelund.
– FNI-forskere reiser allerede i desember til Montreal for å følge FNs store natur– og biodiversitetskonferanse der Kina skal være vertskap for en global miljøkonferanse, sier Heggelund. Det haster å gi miljøet like sterke vernemekanismer som klimasaken har, ifølge forskere ved FNI.
– KonferansenCOP15 er allerede to år på overtid og det haster å få på plass en avtale. Vertskapsrollen gir fortsatt Kina en god mulighet til å utøve globalt lederskap på et område med stort behov for fellesskapsløsninger og der ingen ennå har tatt på seg en pådriverrolle.
Prosjekt: China’s changing role in global environmental governance. A prism for understanding its key role in other world order issues (CHAMBITION). Finansiering: NFR. Budsjett: NOK 9,7 mill, Prosjektleder: Gørild Heggelund.
Les FNI-forskernes kronikk om naturkrisen
Les FNI-forskernes kronikk om Kinas klimapolitikk
Hvordan brukes kunnskap skapt i Arktis?
Svein Vigeland Rottem er Norges fremste ekspert på Arktisk råd.
– Nå har jeg forsket på Arktisk råd i ti år, og endelig har jeg fått en stor tildeling hvor jeg kan gå i dybden på hvordan kunnskapen arbeidsgruppene i Arktisk råd anvendes, sier han fornøyd.
Arktisk råd er det viktigste forumet for internasjonalt samarbeid i Arktis, men hva som blir gjort der er likevel mindre kjent. Det har vært store ambisjoner for Arktisk råd, men disse har ikke alltid blitt innfridd. Arktisk råd er like fullt den viktigste premissleverandøren for en aktiv og kunnskapsbasert debatt om utfordringene i nord. 
Med Russlands krig i Ukraina har samarbeidet i Arktisk råd stoppet opp.
– Timingen på denne prosjekttildelingen kunne ikke vært bedre, sier Rottem. Han mener det er viktig at noen forsker på arbeidet til Arktisk råd akkurat nå.
– Til våren overtar Norge formannskapet i Arktisk råd. I dag er det Russland som har formannskapet, men på grunn av krigen får de ikke lenger være med på samarbeidet, sier han. – Alle vil at Arktisk råd skal bestå, for så langt har det vært en suksesshistorie, sier han. – Men nå er alt i bevegelse, og det blir spennende å følge med i tiden som kommer.
Omtrent samtidig med NFR-prosjektet som har en akademisk innretning, har Rottem fått midler fra UD til å drive med formidling av kunnskap om Arktisk råd. – Her vil vi oppnå fine synergieffekter, smiler han.
Prosjekt: Making use of Arctic science – The Case of the Arctic Council (MARCS). Finansiering: NFR. Budsjett: NOK 7,4 mill. Prosjektleder: Svein Vigeland Rottem.
Les mer om prosjektet MARCS her: Skal forske på kunnskap fra Arktis - FNI
Les Rottem-intervju på Forskning.no om hvordan krigen i Ukraina rammer arbeidet i Arktisk råd.
Les FNI-forskerens kronikk om konflikt og samarbeid i Arktis.
Bærekraftig havbruk
Kristin Rosendal har fått midler til å forske på bærekraftig forvaltning av kystområdene våre. Hun skal undersøke hvorfor næringsliv og kommuner velger å anlegge oppdrettsanlegg der de gjør, eller hvorfor de eventuelt velger det bort. – Jeg er så glad! Det er dette jeg har mest lyst til å jobbe med, jubler prosjektlederen. Hun leder en forskergruppe som har lang kompetanse i å forske på havbruksforvaltning. 
I forskningsprosjektet skal Rosendal og kollegene hennes analysere miljøstatus og lokalisering av oppdrettsanlegg.
– Kystsonen er under press, og vi må tenke nøye over hvordan vi bruker dem framover, sier forskeren. – Oppdrettsnæringa er blant dem som må bli mer bevisst på sitt økologiske fotavtrykk. Med en bedre kunnskapsbase for styring innen akvakultur kan næringa få en mer solid økonomisk plattform, bidra til matsikkerhet og bærekraft, mener hun.
– Prosjektet har søkelys på hvordan beslutninger om lokalisering av havbruk påvirker bærekraftig arealbruk. Det sentrale forskningsspørsmålet dreier seg om hvordan beslutninger om lokalisering av lakseoppdrettsanlegg stemmer overens med målene om økt miljømessig bærekraft, forklarer Rosendal.
Med seg har hun partnere som Alta kommune, Norges Naturvernforbund, Vestland fylkeskommune, Frøya kommune, Grieg Seafood, Mowi ASA, Mattilsynet og Nofima.
Prosjekt: Sustainable management of coastal areas: Salmon farm locations and environmental status (LOCATION). Finansiering: NFR; Budsjett: NOK 8,9 mill. Prosjektleder: Kristin Rosendal
Les FNI-forskernes vitenskapelige artikler om bærekraftig havbruk:
2020: Environmental policy and innovation in Norwegian fish farming: Resolving the sea lice problem?
Energifattigdom i søkelyset
De aller fleste i Norge vil likevel klare å betale strømregningen. Men ikke alle. Det finnes en gruppe som forskerne kaller «energifattige», også her i landet. Det er likevel forsket veldig lite på dette i Norge. Nå har FNI fått midler til å gå i gang med en stor kartlegging, sammen med partnere som SSB, Cicero og SUM ved UiO. 
– Politikerne lager politikk i blinde, sier prosjektleder Tor Håkon Jackson Inderberg. – Norge har ikke undersøkt hva energifattigdom er, og da er det også vanskelig å treffe med politikken som utformes, påpeker han.
Prosjekt: Understanding Energy Poverty in Norway (PowerPoor). Finansiering: NFR. Budsjett: NOK 12,0 mill. Prosjektleder: Tor Håkon Jackson Inderberg.
Les nyhetssak om forskningsprosjektet POWERPOOR her.
Nye prosjekter vi er med på:
Nytt NUPI-prosjekt: Andreas Østhagen er med på «NEXTRUSH: Next Arctic Rush? Critical Materials for the Energy Transition» ledet av Indra Øverland.
Nytt Cicero-prosjekt: Jørgen Wettestad og Lars H. Gulbrandsen er med på «Governing under turbulence: The European Green Deal and implications for Norway».
Nytt Sintef-prosjekt: Christian Prip og Kristin Rosendal er med på «AMBIOS: Autonomous Marine Biodiversity Mapping and Bioprospecting Platform», som er et samarbeidsprosjekt for innovasjon i næringslivet.
(+47) 47480680
post@fni.no