08.02.2022

Erdem Lamazhapov, PhD-stipendiat ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI)

Beijing-OL er en diplomatisk seier for Kinas leder Xi Jinping til tross for gretne kommentarer fra Vesten. OLs åpningsseremoni er en meget viktig arena for internasjonalt diplomati, ikke minst fordi dette var første gang Kinas leder fysisk møtte andre statsoverhoder siden starten av pandemien. Selv om det var et beskjedent antall statsledere som fikk møte Xi Jinping i Beijing, har de siste dagene vært svært travle for Xi. Likevel, Xi satte av dagen for åpningsseremonien til én person – Vladimir Putin. Tilfeldig? Neppe.

Begge ledere har vært forsiktige med fysiske kontakter under pandemien. Derfor er det desto mer påfallende at Vladimir Putin var det eneste statsoverhode som fikk møte Xi Jinping uten munnbind. Putin og Xi matchet både i dress og slips – alt for å illustrere at «vennskapet har ikke grenser». Og det at Putin kaller Xi for en «kjær venn», mens Xi dropper slike benevnelser, illustrerer hvor mye mer Putin trenger Xi enn omvendt.

Men kom det noe ut av møtet? Av de seksten dokumentene som ble vedtatt i løpet av dette toppmøtet, var de fleste enten av byråkratisk natur eller noe som lenge var blitt diskutert. Det viktige er at mer og mer russisk gass og olje vil finne veien til Kina. Gass-volumene vil kunne øke enda mer enn avtalt på lørdag, og en ny rørledning for eksport av arktisk gass til den vestlige delen av Kina blir bygget.

Kina respekterer fortsatt Russland som stormakt, og for første gang gis en nølende støtte til russisk retorikk mot NATO. Samtidig nekter Kina å blande seg inn i Russlands konflikt med Ukraina. Til tross for at partnerskapet ifølge den felles erklæringen «ikke har forbudte områder», har både Russland og Kina passet nøye på hvor «grensene» i deres vennskap går. Et slikt «forbudt område» er russisk Arktis, hvor bare kinesiske penger, men ikke tilstedeværelse, er velkomne.

Selve ordlyden «grenseløst vennskap» og «forbudte områder» klinger unaturlig på russisk – fordi det er uttrykk oversatt direkte fra kinesisk. Disse formuleringer har versert i kinesiske medier helt siden konsultasjonene om internasjonal sikkerhet mellom Kina og Russland i fjor sommer. Det at disse oppsummeringer ble skrevet på kinesisk og så oversatt til russisk, viser ikke bare at kineserne er mestere på å oppsummere, men også at Russland kommer svakere ut i dette vennskapet.

Retorikk til side; det russisk-kinesiske partnerskapet blir nå tettere, og det er heller Kina enn Russland som dikterer grensene. I dag begrenser dette grenseløse vennskapet seg først og fremst til fossil energi og felles fiendtlighet til USA.